orheim

Bekymret for kraftig nedgang i antall kliniske kreftstudier

I 2004 var 17.000 pasienter involvert i kliniske studier. I 2015 var tallet redusert til 4.300, viser tall fra Legemiddelforeningen.

Kilde: vg.no

– Det er svært alvorlig for norske pasienter, sier Karita Bekkemellem, leder i Legemiddelforeningen, om nedgangen.

Hun får støtte fra norske kreftlegers øverste leder, Stein Sundstrøm. Han forteller at mange norske onkologer i dag opplever å havne i situasjoner hvor det finnes medsiner for pasienten som de ikke kan tilby.

– Hadde vi hatt større tilgang til kliniske studier, kunne vi kommet oss rundt problemet, sier Sundstrøm.

En klinisk studie, også kalt utprøvende behandling, er en undersøkelse av et legemiddels effekt på mennesker. Studiene har som mål å få et nytt legemiddel godkjent til bruk i helsevesenet.

Pasientene opplever å få lite informasjon

Norske krefteksperter mener Norge er på vei mot et todelt helsevesen, hvor de som betaler får beste behandling.

Bekkemellem mener økt satsning på utprøvende behandling kan løse problemet.

– For pasienten betyr det at de får tilgang til behandling som ikke er tilgjengelig som standardbehandling, ved at de deltar på kliniske studier. Det kan redde flere liv, sier Bekkemellem.

– Stor gevinst

I Norge var det cirka 129 industrifinansierte utprøvende behandlinger i 2015, mot 194 ti år tidligere. I Danmark lå tallet på 340 i 2015, mens Sverige hadde 320.

Våre naboland satser tungt på å tilby utprøvende behandling til pasienter, spesielt innen kreft.

– Gevinsten av kliniske studier er stor. Legene får kunnskap om fremtidens behandling, og legemiddelselskapene får kunnskap og dokumentasjon om hvordan legemidlene fungerer, sier Bekkemellem.

– Mange norske pasienter er interesserte i å være med på kliniske studier, sier Sundstrøm, og fortsetter:

– Men byråkratiet rundt eksperimentelle kliniske studier er imidlertid såpass krevende at mange sykehus ikke klarer å delta, sier Sundstrøm.

– Norge er hardt berørt

Nylig kom det en rapport fra Danmark som viser den økonomiske verdien av kliniske studier. Det danske helsevesenet sparte 88 millioner danske kroner i 2015 – ved å satse på slike studier. Det tilsvarer 22.000 kroner per pasient.

Men de siste 30 årene har antallet kliniske studier blitt drastisk redusert i hele Europa, også Norge.

Bekkemellem begrunner nedgangen i antall kliniske studier med:

  • Dårlig tilretteleggelse for kliniske studier.
  • Sykehusenes suksess måles på pakkeforløp og ventetid, men ikke for deltagelse i kliniske studier. Det blir derfor ikke alltid prioritert.
  • Mangel på konkrete handlingsplaner- og tiltak, slik som man har i land som Danmark.

Helseminister Bent Høie (H) erkjenner at Norge ikke har vært «gode nok» på området, og har startet et arbeid i departementet med mål om å øke nordmenns tilgangen til kliniske studier.

Men han mener Bekkemellem og Legemiddelindustrien selv må ta ansvar:

– Det er en utfordring at industrien setter priser som er langt over det akseptable, og det må vi møte på en tydelig måte. Problemstillingen blir diskutert av helseministre over hele verden. Sammen må vi ha felles holdning ovenfor industrien. Det er viktig å føre en tydelig linje. Norge har god økonomi, men andre land har ikke samme muligheter som oss, sier han.

– Legemiddelindustrien ønsker at alle pasienter som trenger legemidlene de utvikler, skal få tilgang til dem, og de ønsker en bærekraftig helsetjeneste som kan ta i bruk flest mulig av de mange nye legemidlene som er under utvikling. Men for å kunne utvikle alle disse nye legemidlene er industrien også avhengig å være økonomisk sterk nok til bære de betydelige kostnadene legemiddelutvikling har, sier Bekkemellem.

– Jeg må også minne Høie om at industrifinansierte kliniske studier gir norske pasienter tilgang til nye legemidler tidlig, helt gratis. For det er legemiddelfirmaene som betaler for dette.

Velger ikke Norge

I dag er det 7.000 nye legemidler under utvikling i Europa. EU investerte 280 milliarder i legemiddelindustrien i 2015.

Gjennomsnittstiden på utvikling av nye medsiner er 10-12 år. Nye medsiner er dyre, fordi det er strenge krav til utprøvingen, mange år med jobb, samt at firmaet med patent må legge legemiddelet ut på børsen – med reglene det fører med seg.

Alexander Fosså, overlege ved Radiumhospitalet og spesialist på pasienter med lymfekreft, mener også at Legemiddelindustrien må gjøre mer for å snakke frem Norge internasjonalt.

Flaskehalsen ligger vel så mye hos Bekkemellem, mener han.

– Jeg ser at flere legemiddelfirmaer som burde valgt oss, velger oss bort. Vi må løpe som tenåringsgutter etter jentene på ungdomskolen for å gjøre oss attraktive og få studier til Norge. Det er ikke lett, sier Fosså.

Kreft i Norge:

  • 40 prosent av alle nordmenn får kreft i løpet av livet.
  • I 2015 fikk 32.592 mennesker kreft i Norge. Det er en økning på tre prosent siden 2014.
  • Økningen er forholdsvis likt fordel mellom kvinner og menn.
  •  Om lag 30 prosent av menn og 25 prosent av kvinner som får kreft, dør av sykdommen (tall fra 2014).
  • Nye beregninger fra Kreftregisteret viser at antall krefttilfeller kommer til å øke med 40 prosent i løpet av de neste 15 årene.

Kilde: Kreftregisteret og FHI.