Kreftleger fortviler over todelt helsevesen i Norge: – Pasienter dør i ventetiden

Norske krefleger har måttet fortelle foreldre med alvorlig syke barn at det finnes medisiner tilgjengelig som det offentlige ikke kan tilby.

Kilde: vg.no

– Det er tungt, erkjenner kreftlege Andreas Stensvold, som jobber ved Kalnes sykehus i Østfold, overfor VG.

– Vi har kommet til et skjæringspunkt. Det offisielle Norge sier at utgiftene på nye medisiner har økt, og at vi ikke kan ta oss råd til mer. Samtidig kommer det stadig flere fantastiske medisiner på markedet. Godkjente medisiner av høy kvalitet, som vi ikke kan tilby.

VG fortalte i helgen historien om Bjørg Dalen (48), som reddet livet med privat kreftbehandling. Det kostet henne 300.000 kroner.

– Får et A-lag og B-lag

Stensvold, som er avdelingssjef for kreftavdelingen, forteller at tilgangen på nye medisiner er mye diskutert i miljøet. Mange er bekymret. Det er tungt å skulle fortelle en pasient at medisinen de trenger bare er tilgjengelig hvis de kan betale.

For eksempel har det vært mye diskusjon rundt to medisiner for immunterapi, Keytruda og Opdivo. I dag er medisinene godkjent, men det tok lang tid før Beslutningsforum kom til den konklusjonen. I mellomtiden var det flere pasienter som kjøpte medisinen privat. Det har også vært strid rundt brystkreftmedisinen Perjeta.

– Jeg mener vi er pliktig til å informere om behandling som er godkjent og tilgjengelig, men som ikke finansieres av det offentlige. Jeg bruker tid på å snakke om medikamenter som har god effekt, men som Norge ikke tar seg råd til å tilby.

– Vi får et A- og et B-lag i helsevesenet. Et skille mellom de som kan betale, og de som ikke kan det. De som kan selge hytta og samle inn penger, og de som er ensomme og ikke har et stort nettverk. Hva gjør vi med dem? Det er utfordrende.

– Hender det at du oppfordrer pasienter til å ta behandling privat?

– Ja. Det er etisk utfordrende at vi har medikamenter tilgjengelig, med fantastisk effekt for noen, som vi ikke tar oss råd til eller må vente på. Vi har pasienter som dør i ventetiden, sier Stensvold.

Legen får støtte fra helseminister Bent Høie (H).

– Det er bra at leger er åpne med pasientene om de mulighetene som finnes. Men det er krevende når man har kommet til det stadiet hvor det ikke finnes mer å tilby, sier Høie.

Forteller ikke alltid pasientene

Stein Harald Sundstrøm ved St. Olavs Hospital er øverste leder for norske kreftleger. Han sier det er uavklart juridisk om leger har plikt til å oppgi om det finnes privat behandling som det offentlige ikke kan tilby.

Det finnes rettsavgjørelser i Danmark og Australia på at leger har opplysningsplikt, men dette har ikke vært oppe til debatt i Norge.

– Jeg ser an pasientene. Du må ta med i beregningen om pasienten har råd til å kjøpe behandling privat. Det er vanskelig hvis en pasient må selge hus, hytte og bil. Har de ikke åpenbart økonomi til noe slikt, informerer jeg ikke om slike muligheter, sier Sundstrøm til VG.

– Ikke alle har seks måneder

Sundstrøm, som er leder for Norsk onkologisk forening, forklarer at ventetiden mellom et medikament er godkjent av europeiske helsemyndigheter (EMA) og Beslutningsforum har godkjent bruk av medikamentet, er krevende for pasienten.

Ventetiden kan vare fra seks måneder til ett år eller lenger.

– Ikke alle pasienter har seks måneder. Derfor burde Norge ha en ordning for midlertidig finansiering av disse medisinene. På den måten kan pasientene få medisiner, samtidig som prisforhandlingene foregår, sier Sundstrøm.

Helseminister Bent Høie (H) forstår at ventetiden er frustrerende, men er bestemt på at prosessen med å godkjenne medisiner gjennom Beslutningsforum er nødvendig.

– De vurderer kostnad opp mot effekt og alvorlighet av sykdommen. Det er prinsipper som Stortinget har stilt seg bak, sier Høie.

– Midlertidig finansiering ville innebære å bruke penger på et medikament som man ikke er sikker på er kostnyttig. Det setter oss også i en vanskelig situasjon når vi skal inngå prisforhandlinger med industrien. Ofte opplever vi å stå ovenfor en industri som krever priser som er langt over akseptabelt. Vi risikerer å bruke helsekroner til å øke lønnsomheten i industrien, langt ut over det som er etisk riktig, sier Høie.

Kjenner seg ikke igjen

Alexander Fosså, overlege ved Radiumhospitalet og spesialist på pasienter med lymfekreft, kjenner seg ikke igjen i at Norge har et todelt helsevesen.

– Det er lett å kritisere myndighetene på at de bruker lang tid, men selv i påvente av at de skal gjøre sin vurdering, kan norske leger noen ganger søke om å bruke medisinene til pasienter som virkelig trenger det, sier Fosså.

Legen mener de medisinene som er mest omdiskutert, er de med begrenset effekt. Da må det være lov å diskutere om nytten står i forhold til kostnadene, sier han.

– Det er viktig at vi går gjennom prosedyrene på ordentlig måte for å få medisiner godkjent. Jeg syntes det er vanskelig for en lege i det offentlige å anbefale en pasienten en medisin som ikke er godkjent i Norge.

Kreft i Norge:

  • 40 prosent av alle nordmenn får kreft i løpet av livet.
  • I 2015 fikk 32.592 mennesker kreft i Norge. Det er en økning på tre prosent siden 2014.
  • Økningen er forholdsvis likt fordel mellom kvinner og menn.
  •  Om lag 30 prosent av menn og 25 prosent av kvinner som får kreft, dør av sykdommen (tall fra 2014).
  • Nye beregninger fra Kreftregisteret viser at antall krefttilfeller kommer til å øke med 40 prosent i løpet av de neste 15 årene.

Kilde: Kreftregisteret og FHI.